Forfatterarkiv: Tresse

Hm…

Menneskeheten, leser jeg,
hele den nåværende menneskelige befolkning
veier 316 millioner tonn.

Kanskje det er tyngden,
de tyngste stundene
som får verden til å gå rundt,
slik den må, som gjør at tyngdekraften
har noe å jobbe med,
som får oss til å beholde fotfeste,
så vi ikke kastes ut i kosmos?

 

En dag

Jeg har et svart hull i mellomgulvet
mellom brystbeinet og navlen.
Det er ikke større enn et kvisthull,
men likevel husets tyngdepunkt.
Hvilke muligheter det har slukt
tør jeg ikke tenke på,
jeg har hele kjelleren full,
og når jeg en dag skal brekke opp gulvet,
skal jeg ringe alle jeg kjenner
og invitere til låvedans og lysbilder,
uanstendige forslag, høye rop og store lommetørkler
utenlandsreiser og uforbeholdne unnskyldninger.

Alt er egentlig varmt

hvitejakkerDet er slagget
den levrede blodbanen
den seige spinalvæsken
den stivnede mengden av mistillit, forakt og krenkelser
kuldeopphopingen
som slukker ilden i oss
som skremmer oss.

Det er hjertetrådene
veven av synslinjer
de svangre strengene av klorofyll og lys
varmemagasineringen
mellom oss
som blender oss

som frelser oss.

– Erik Tresse –

Uventet besøk

Gleden sto ved døra,
bustete og svær,
og med de digre henda sine
klemte han hjertet mitt
så alvorstungt
at en vårflom løsnet fra
fra fjellet der inne.
Budskapet var kaldt og klart:
Du er også det du har mistet.

Så var sorgen der,
kortpustet og pjusk,
og med sine store øyne
lente hun seg inntil meg
så helhjertet og ømt
at dalførene åpnet seg
og strykene fikk fart.
Fra verdensrommet er jorda blå.
Ingenting går noen gang tapt.

Min virtuelle annen

%22Selfie%22 Stein Bråten og megHer er en liten selfie av meg og Stein Bråten, forfatter av bl.a. bøkene Kommunikasjon og samspill fra 1998 og
Dialogens Speil i barnets og språkets utvikling fra 2007. 
Jeg har skrevet en artikkel om mitt møte med hans tanker som du kan lese her: «Min Andre»

«Stein Bråten er dr.philos. i psykologi og professor emeritus i sosiolog i ved Universitetet i Oslo. Han leder forskernettet «Teoriforum» med noen av verdens fremste spedbarns-, primat- og hjerneforskere som har bidratt til hans samleverk på Cambridge University Press (1998) og John Benjamins (2007). I lys av nyere spedbarnsforskning og oppdagelsen av speilnevroner har han redefinert grunnlaget for (før)verbal intersubjektiv innlevelse og forståelse.» fra
Universitetsforlagets presentasjon.

Ett to.

Ett To.

Endringen skjer i det

du beveger deg

mot meg og jeg blir

beveget, en beveger,

som du.

 

Når du og jeg beveger hverandre,

vokser det trær inni oss

som fester oss til jord og sol.

Vi behøver ikke å sloss.

 

Nå vi beveger hverandre,

vibrerer lufta uten stans

livet er ikke en reise

livet er en dans.

Jeg gruer meg til jul fordi…

unwanted-christmas-presents-ebay-sell-gumtree 1

Forventninger er alle skuffelsers mor, det er derfor viktig at
de snakkes om. Det går nemlig ikke an å bli kvitt dem, særlig når
en så følelsesladd høytid som julen står for døren. Forsøk derfor
å akseptere at de er der, hos alle, snakk så konkret som mulig
om dine forventninger med partneren din og hør på hennes/hans.
Involver barna, de har også forventninger, del dine og hør på deres.
Og husk det viktigste: det er lov å grue seg! I julen kan mange,
både voksne og barn, lide av et stort takknemlighetspress for
sosiale situasjoner og gaver de aldri har bedt om. Det er naturlig.
Når alle blir akseptert for de følelsene de har, er sjansen størst
for at høytiden blir så god som mulig. For å avklare forventningene
i familien, kan jo alle familiemedlemmene (voksne og barn) fylle
ut denne setningen:
«Jeg gruer meg til jul fordi… (fyll ut ett til tre punkter)»

Med ønske om en god og uperfekt jul til alle. Snart er det over.
Jeg gleder meg, tror jeg.

Noe er på vei

Hestene står på jordet og pruster,
stamper med hovene i regnet,
noe er på vei,
jorda gisper i søle
og fryktelige tanker,
noe
er

vei.

At dere kunne tro dere så alene, vrinsker de.
Det vil komme over dere
fra alle kanter,
så dere må
snakke med hverandre, hilse
på fremmede, naboen som aldri smiler,
han som sitter i kassa, hun som ber om penger,
den unge gutten på t-banen, vennene hans,
se hverandre inn i øynene, spørre
hvordan det går, si
hvordan det går,
le og gråte,
være et tydelig menneske,

for det er dere som velger hva som skal komme.