Jeg har et svart hull i mellomgulvet
midt mellom brystbeinet og navlen.
Det er ikke større enn et kvisthull,
men likevel husets tyngdepunkt.
Hvilke muligheter det har slukt
tør jeg ikke tenke på,
jeg har hele kjelleren full,
og når jeg en dag skal brekke opp gulvet,
skal jeg ringe alle jeg kjenner
og invitere til låvedans og lysbilder,
uanstendige forslag, høye rop og store lommetørkler
utenlandsreiser og uforbeholdne unnskyldninger.

[vifblike]